Dette semesteret skal jeg som masteroppgave gjennomføre et spennende feltarbeid på Svalbard og ta snøprøver. Ja, du leste riktig – snø. Og ikke bare litt. Det skal tas 150 prøver av snø som skal prepareres før kjemisk analyse. Men hvorfor?
Atmosfærisk transport av kvikksølv
I de siste årene er det funnet økte mengder kvikksølv i isbjørn, seler og fisk i arktiske strøk. Det viser seg at kvikksølv som blir sluppet ut ved blant annet gruvedrift, oljeproduksjon og vulkansk aktivitet finner sin vei til Arktiske områder, der det blir avsatt på snøen gjennom forskjellige kjemiske prosesser. Dette kvikksølvet er derfor tilgjengelig for videre reaksjoner, og ender som regel opp i næringskjeden. Det er en viss usikkerhet i hvordan kvikksølvet i atmosfæren blir fanget i snøen, og det er det jeg skal se nærmere på.
Ut på tur – aldri pH < 7
Feltarbeidet er satt til starten av mars, og det er planer om å ta prøver både nære Longyearbyen og Ny-Ålesund. Jeg har aldri vært på Svalbard, men har hørt at Svalbard i mars skal være helt magisk, så jeg gleder meg enormt. Det er en del forberedelser som skal til for å gjennomføre et slikt prosjekt, blant annet risikovurderinger, diverse søknader og forskningsstøtte må være i boks.
Mamma hjelper meg virkelig med risikoreduserende tiltak til feltarbeidet, da hun har strikka både genser og votter til meg. Alt i ull, såklart.
Miljømaster med mening
Jeg er veldig spent på dette prosjektet, da jeg får undersøke og beskrive hvordan menneskelig aktivitet og utslipp påvirker verden rundt oss. Det å gjennomføre et masterprosjekt med miljøperspektiv er veldig givende, når slik forskning er nødvendig for å utvikle internasjonal miljølovgivning for bærekraftig utvikling.
Dette blogginnlegget er skrevet av Torstein Bye,
masterstudent ved Institutt for kjemi