Klimaregnskap kan være like komplisert som statsbudsjettet, men når forskerne har kontroll på nanonivå kan resultatet bli en bærekraftig transportsektor.
I den siste uka har bilpakken, miljøavgifter og hva som egentlig gir klimaeffekt, vært sentrum for diskusjonen om statsbudsjettet. Men hjelper det egentlig å kjøre elbil hvis strømmen du putter på tanken kommer fra en kullgruve i Tyskland, eller om batteriene ble produsert i Kina ved hjelp av kullkraft? Noen må regne på dette fra elbilens krybbe til grav og finne ut om det store klimaregnskapet kommer ut i pluss eller i minus for jorda vår. Det er det forskerne på Program for industriell økologi som er eksperter på.
Forskerne har lagd en ny modell hvor de ser på hvordan nanoteknologi, altså de ørsmå tingene, kan gjøre de store forskjellene for nettopp hvordan batteriene eller brenselcellene blir bedre. Resultatene er publisert i en artikkel «Nanotechnology for environmentally sustainable electromobility», 6. desember i Nature Nanotechnology. Her ser de på det store livsløpsregnskapet, og regner inn absolutt alle variabler.
Se hovedforfatter Linda Ager-Wick Ellingsen snakke om elbil på NRK Kunnskapskanalen under Forsker Grand Prix 2015 i Trondheim (fra 00:34)
I artikkelen redegjør forskerne for hvordan nanoteknologi kan være den bittelille dråpen som gjør at regnskapet kommer ordentlig ut i pluss. Kjernen i dette er at forskningen på nanoteknologi må være styrt av livssyklusperspektivet.
De ulike linjene viser til forskjellige aspekter ved materialet og produksjonen av dette, som alle er nødvendig for klimaregnskapet til bilen. Kilde: Nature Nanotechnology
Bildet viser hovedforfatter av Nature-artikkelen, stipendiat Linda Ager-Wick Ellingsen. Foto: Merete Wagelund/NTNU Komm