1/5 av alle skadesaker analysert av SINTEF Byggforsk er knyttet til tak. Mens utettheter mot nedbør er dominerende skadeårsak for kompakte tak og terrasser, er luftlekkasjer en vell så stor årsak til skader i luftede skrå tretak.
SINTEF Byggforsks byggskadearkiv er sammen med Byggforskserien en av landets viktigste kilder til kunnskap om skadetyper og -årsaker. I et pågående PhD-studie er byggskadearkivet benyttet for å lære mer om byggtekniske utfordringer knyttet til tak. Erfaringsstudien inngår i Klima 2050 og baserer seg på det samme skadeutvalget som Byggforskserien 700.110 Byggskader tar utgangspunkt i. Skadestatistikken er basert på analyser av skadeoppdrag foretatt av Byggforsk i perioden 1993–2002. Materialet omfatter 2 423 prosessforårsakede byggskadesaker. Av disse er 465 takskader.
Flatt eller skrått?
Mytene vil ha det til at flate tak er mer sårbare for problemer enn skrå tak. Etter antallet skadesaker i SINTEF Byggforsks byggskadearkiv å dømme holder ikke påstanden vann. 40% av takskadesakene er knyttet til skrå tak, mens knapt 20% gjelder flate kompakte tak. Arkivet gir imidlertid ikke et komplett bilde av byggskadeomfanget i Norge, og vi kan derfor ikke med sikkerhet avkrefte påstanden. SINTEF sin erfaring er likevel krystallklar på at så lenge taket prosjekteres og utføres riktig, er begge taktypene robuste og trygge.
Pass på terrassen
15% av alle takskadene er i forbindelse med takterrasser. Med tanke på andelen terrasser i forhold til tak for øvrig, tyder dette på at slike konstruksjoner er utfordrende. 80% av terrasseskadene skyldes nedbør. Til sammenligning er nedbør årsak til bare 1/3 av alle skadene på skrå tretak. Dette viser at utfordringene er ulike for de to taktypene. En hovedårsak til skader på terrasser er vannlekkasjer i overgangen mellom takmembran og yttervegg/balkongdør. I tillegg gir opphold/trafikk på terrassen en ekstra belastning på takmembranen som må være hensyntatt ved utførelse.
Skrå tretak og luftlekkasjer
Mens nedbør er hovedutfordring for flate tak og terrasser, er luftlekkasjer og transport av fukt innenfra en vell så stor utfordring for luftede skrå tretak. Spesielt gjelder dette for A-takstoler med oppholdsrom på deler av loftet og for tak med lufting mellom vindsperre og undertak. Tak med kombinerte undertak og vindsperrer virker å være mer robuste mot luftlekkasjer innenfra. For illustrasjon av typiske skader og skadeårsaker anbefaler vi Byggforskserien 700.110.
Vanlige skader og feil i isolerte skrå tak og tak med kaldt loft. Illustrasjon: SINTEF Byggforskserien 700.110
Fremtidens tretak
Moderne byggeskikk innebærer et stadig større mangfold i takformer og konstruksjonsutforminger. Tretak benyttes stadig oftere i tak med lengder over 7,5m, lav takvinkel, kompliserte takformer og gjerne med integrerte solceller eller solfangere i deler av taket. Lufting av slike tak har vist seg utfordrende. Endringer i klima med mer intenst nedbør og andre snøforhold er med på å underbygge behovet for bedre retningslinjer ytterligere. Lufting og uttørking av slike tretak er fokuset i ett av PhD-studiene som nå pågår i Klima 2050.
Dette blogginnlegget er skrevet av stipendiat Lars Gullbrekken
-institutt for bygg, anlegg og transport og SINTEF Byggforsk