Fra «hestedop» som skal gi den perfekte sommerkroppen, til doping i skisporet. Det står mye om doping i media, men hva er egentlig doping, og hvorfor virker det på kroppen som det gjør? Kjemikerne forteller.

Kjemikere ved NTNU studerer den kjemiske oppbygningen av legemidler for å forstå hvordan de virker på kroppen, og hvordan de kan bygges opp for å unngå bivirkninger. Derfor kan de også mye om dopingmidler, ettersom dopingmidler i mange tilfeller opprinnelig ble utviklet til medisinsk bruk. Her er masterstudent Mari Bergan Hansen og labansvarlig Fredrik Heen Blindheim på lab. Foto: Per Henning / NTNU.

1. Hva er doping

Doping er inntak av ulike kjemiske stoffer, på lik linje som vi tar medisiner, men dosene er som oftest mye høyere. Mange stoffer som ansees som doping i dag, ble i utgangspunktet fremstilt som medisiner mot diverse sykdommer.

Det eneste som skiller disse legemidlene fra dopingmidler er hvor vidt en bruker har behov for dem av medisinske årsaker, og i hvilke mengder legemidlene konsumeres. Er man ikke syk, har man derfor ikke behov for verken legemidler eller dopingmidler.

2. Disse hovedtypene av doping finnes, og slik påvirker de kroppen

Ulike grupper av dopingmidler fungerer på samme måte i kroppen. Dopingmidler deles derfor vanligvis inn i tre hovedgrupper:

1. Anabole androgene steroider (AAS), inkludert testosteronpreparater.
Disse dopingmidlenepåvirker dannelsen av proteiner i kroppen vår, slik at produksjonen av særlig muskelproteiner i kroppen øker. Dette kan blant annet føre til økt muskelvekst, økt utholdenhet og økt styrke dersom det kombineres med trening.

Mulige bivirkninger: Økning av store kviser og akner som kan føre til hudinfeksjoner, økt vann- og saltansamling i kroppen som kan gi forhøyet blodtrykk, skade i levercellene og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

2. Veksthormoner
Veksthormoner reagerer med overflate reseptorer på utsiden av cellen overflaten. Dette kan blant annet føre til at organer og vev i kroppen får øker i vekst, samt at ben og knokler også vokser.

Mulige bivirkninger: Hjerte- og karsykdommer, hjertets effektivitet til å pumpe blod til kroppen reduseres, vekst av indre organer, væskeansamling i vev, unormal vekst i hodet, kjeve, nese, hender og føtter, økt risiko for å utvikle diabetes type 2 samt kreft i mage- og tarmsystemet

3. Sentralstimulerende stoffer
Disse midlene virker på sentralnervesystemet vårt. Kjente slike stoffer er amfetamin og kokain. Inntak av sentralstimulerende midler kan gjøre deg våken, gladere, gir deg nedsatt appetitt og økt selvfølelse. Enkelte sentralstimulerende midler er godkjent til medisinsk bruk i Norge.

Mulige bivirkninger: Utmattelse, stort søvnbehov, depresjon, forvirring, paranoid psykose.
Koffein er et eksempel på et sentralstimulerende stoff som gir en mindre alvorlig respons i kroppen.

3. Derfor har doping skadelige effekter på kroppen

Dopingmidler har skadelig effekt på kroppen fordi inntak av disse kjemiske stoffene ikke bare vil ha én enkelt effekt i kroppen, men påvirke flere områder i kroppen.

Når et stoff som opprinnelig ble fremstilt som legemiddel inntas som doping, vil brukeren i de fleste tilfeller ta mange ganger den anbefalte medisinske dosen.

4. Lignende stoffer produseres naturlig i kroppen.

Dopingmidler hermer etter kjemiske stoffer som allerede finnes i kroppen.  Ved inntak av dopingmidler forstyrres derimot den naturlige balansen vi skal ha av slike stoffer. Får vi i oss for mye av midlene kan det bli umulig å oppnå en naturlig balanse igjen.

5. Mengden dopingmiddel må man ta før man får effekt

Hvor mye man må ta før man får en effekt av dopingmidler er svært varierende. Det er vanlig at
brukere som tar doping som prestasjonsfremmende midler tar doser som er 10-100 ganger høyere
enn det som er anbefalt for medisinske formål.

Hvor mye man må ta for å få en effekt, er altså
avhengig av effekten man ønsker. Når man bruker et dopingmiddel over tid vil også effekten
reduseres, slik at man må ta høyere og høyere doser for å oppnå ønsket effekt.

6. Slik lages dopingmidler

Dopingmidler som selges på gata kan være laget på et seriøst laboratorium eller fabrikk, men det er det ingen garanti for. Det er også mulig å lage slike kjemiske molekyler i garasjen, i kjelleren eller på kjøkkenet, såkalte «undergrunnslaboratorier».
Den kjemiske prosessen i seg selv er ikke nødvendigvis veldig komplisert, men kjøperen har ikke noen garanti for hva slags stoff det faktisk er, eller hvor stor dosen er.

7. Derfor forsker vi på dopingmidler

Ved Institutt for kjemi ved NTNU studerer vi blant annet et stoff som opprinnelig ble utviklet som en astmamedisin. Legemiddelet er godkjent som astmamedisin i flere land, men i Norge står det på dopinglisten. Etterhvert er det blitt tatt i bruk som astmamedisin for hester. I tillegg til å lindre astmasymptomer kan inntak av middelet gi økt muskelmasse og forbrenning av fett. I Norge er dette legemiddelet ulovlig.

Som mange andre legemidler har dette legemiddelet bivirkninger. Blant annet ekstreme skjelvinger, økt blodtrykk og uregelmessig hjerterytme. Legemiddelet brukes likevel av enkelte som ønsker en snarvei til sterkere og slankere kropp.

Det største markedet for dette legemiddelet er imidlertid for kjøttproduksjon. Flere idrettsutøvere som har fått påvist stoffet i blodet har faktisk hevdet at de må ha fått stoffet i seg ved å ha spist «infisert» biff. Noen har blitt trodd på dette og fått lav straff, men likevel blitt utestengt fra sin idrett en viss tid. Vi ser på den molekylære oppbygningen av virkestoffet i dette legemiddelet for å studere egenskaper ved molekylene som gir disse bivirkningene, og hvordan man kan fremstille ulike astmamedisiner som ikke gir slike bivirkninger.

 

Dette blogginnlegget er skrevet av:

  • Mari Bergan Hansen, som tar en mastergrad i kjemi ved NTNU
  • Fredrik Heen Blindheim, som nylig har fullført en mastergrad i kjemi ved NTNU. Jobber nå som labansvarlig.
  • Elisabeth Jacobsen, førsteamanuensis ved Institutt for kjemi ved NTNU

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Commentsd

commentsd