Dette budskapet sitter mest i meg etter tre spennende timer med Marine Day under årets STARMUS. Mannen bak, er 75-årige John Delaney, Starmus speaker og professor ved universitetet i Washington. Skal vi endre holdninger og adferd, må vi alle gis mulighet til å forstå.

John Delaney og Christer Fuglesang

Når vi snakker om havet, snakker vi nå nesten alltid om to ting: Om muligheter og om søppel. Plast i en hvalmage har virkelig tydeliggjort de miljømessige utfordringene. Dette nevnes og vektlegges av ”alle”. Utallige strandryddedager bærer også bud om konkret handling. Men utfordringene løses ikke bare av å kaste mindre og rydde mer. Det må også gjøres noe med sammensetninga av framtidas avfall. Hva skal vi emballere med? Hvordan skal vi unngå at søppelet blir nettopp det – søppel? Itillegg, er global oppvarming en stor utfordring for havets helse.

Men så til mulighetene. Havet produserer halvparten av den lufta vi puster inn. Det dekker 70 prosent av kloden, men bare to prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Vi må tenke større og mer robust. Trond Williksen – sjefen i Salmar – viste bilder av verdens største havmerd. Den er nå på veg fra byggeplassen i Kina og mot eksponerte farvann på Trøndelagskysten. Teknologien vil også ha potensial til å produsere andre arter, andre steder i verden. Nøkkelen er teknologi og vitenskap. Det gjør oss i stand til å gjøre dette, poengterte Williksen.
Professor Atle Bones pekte på alger som framtidas fiskefôr. Professor Emanuelle Charpentier åpnet døra inn til en verden av havets mikrober. Mikrobiologien er viktig i for eksempel utviking av fremtidens medisiner og fiskefôr .

Panel på Starmus Day

Det samme har teknologiutviklingen. Kunnskapen er avgjørende for at vi skal klare å håndtere endringene i arktiske strøk. Og fra verdensrommet kan vi overvåke utviklingen i havet. Astronauten Christer Fuglesangs perspektiv ga løft til tanken. I møte med barn og gjennom sin egen barnebok – er det havrommet som er arenaen. Der møter havets astronauter vesener fra verdensrommet.

Havrommet. Foto: NTNU AUR-lab, Geir Johnsen

Hvordan kan vi bruke kunst og kunstnere til å møte samfunnet og samfunnsutviklingen? Hvordan inspirere? Professor Florian Schneider og Markus Reymann fikk oss alle til å tenke nye tanker om det å kople kunst, forskning og samfunn.

Marine Day under Starmus var rett og slett en dag til å bli begeistret av. Store tanker om store spørsmål fra flinke folk.

John Delany oppsummerte på denne måten. ” Hovedutfordringen er at nesten alt endrer seg. Vi er nå på tur i en ny æra, en tid med formidable endringer. Ny teknologi gjør så mye mer mulig. Vi må slutte å se på utvikling som et lineært fenomen. Det er ikke noe lineært ved verden. Endringene pågår kontinuerlig”.

Han understreket at endringene skje i menneskene og i vår måte å se på oppgaver og utfordringer. For eksempel når det gjelder forurensing. Vi har potensial til å se på det på en annen måte og gjøre noe med det på en helt annen måte enn vi kunne for bare ti år siden. Delany oppfordret dagens unge til å bli entreprenører i eget liv og framtid; – enten det er intellektuelt, åndelig eller på andre måter. Drivkraften er de store spørsmålene.

Og så var det noen som sa – vi må aldri undervurdere havet. Det ble altså ikke gjort under Starmus´ Marine Day.

Denne bloggen er skrevet av professor Ingrid Schjølberg, direktør NTNU Oceans

Ingrid Schjølberg, leder for NTNU Havrom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Commentsd

commentsd

You may also like these posts
Hvor er ubåten?Trondheimsfjorden et utmerket testområde