Fra overrekkelsen av plaketten som markerer lanseringen av ECCSEL ERIC, den 12. juni 2017. Fra venstre, visegeneraldirektør i Directorate-General for Research & Innovation ( i EU-kommisjonen), Ingvil Smines Tybring-Gjedde, Statssekretær i Olje- og energidepartementet, og Sverre Quale, ECCSEL-direktør. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Ingenting skinner vakrere enn en ren diamant – hundre prosent rent karbon. Og ingenting lyder feiring som en sjampanjekork som spretter – under trykket fra CO2.

 For første gang blir et stort europeisk prosjekt for forskningsinfrastruktur ledet fra et land utenfor EU. Trondheim blir nå EUs hovedstad for forskning på karbonhåndtering, og det er all grunn til å slippe ut noen gram brusende CO2 med god samvittighet i feiringen.  Fra juni 2017 koordineres et 50-talls laboratorier i 5 europeiske land fra Trondheim.

Forskere fra hele verden får nå fri flyt mellom komplementære moderne høyteknologiske laboratorier i Europa. ECCSEL-prosjektet går altså nå over til å være en permanent og uavhengig europeisk virksomhet, ERIC (European Research Infrastructure Consortium),- der ledelsen altså sitter i Trondheim.

Klimautfordringen har bragt det internasjonale samfunnet sammen og omdefinert spillereglene for verden. Parisavtalen gir oss rammer for samfunn og næringsliv som kan omtales som en nullutslippsvisjon.

Har brukt en halv milliard på laboratorier

Som klimaløsning er naturgass et spørsmål om vi fjerner karbonet eller ikke. Politisk handler det på sikt om hvorvidt markedet i Europa og resten av verden vil kjøpe gassen av oss. Da er det to faktorer som gjelder; først at det blir dyrere å slippe ut CO2, og så at teknologien for å fange, transportere og lagre CO2 blir bedre og billigere. Det siste har vi tenkt å bidra tungt til.

I tillegg til å bli EU-hovedstad for karbonhåndtering, åpner NTNU og Sintef nye 12. juni. De siste 6-7 årene har laboratorier blitt oppgradert og utviklet for om lag en halv milliard kroner på Gløshaugen. Og nå er vi klare til å jobbe med de nødvendige neste kvantesprangene innen CCS-teknologi.

CCS i hælene på sol, vind og vann.
Det er først når teknologi tas helt ut i anvendelse at de store kostnadsreduksjonene kan oppnås, og produktene kan stå på egne ben. Det har vi erfart med sol, vind- og nå på batteriteknologi. Dette er også i ferd med å skje på offshore flytende vindkraft.

Norge er det landet med lengst industriell erfaring fra lagring av CO2 offshore (Sleipner og Snøhvit, som sammen lagrer et par millioner tonn CO2 hvert år). Samtidig er det utviklet konkurransedyktig fangstteknologier. Noen teknologier eies av norske bedrifter, og noen er lisensiert til amerikanske internasjonale firmaer (membranteknologi). Med Testsenter Mongstad (TCM) har Norge allerede et testsenter i stor skala.

Snart konkurransedyktige

Neste steg er nå å komplettere CO2-verdikjeden fra fangst, transport og lagring, først da kan vi høste effekter av kostnadsreduksjoner. Da blir CCS-teknologi billigere, og kommersielle aktører kan ta markedsandeler. Globalt. Det er altså mulig å både tenke marked og miljø samtidig.

Det er store ting på gang i Norge. Staten tar et overordnet ansvar for utvikling av et fullskala demonstrasjonsanlegg for CCS. Planen er å fange CO2 fra inntil tre fabrikker på Østlandet, Norcems sementfabrikk i Brevik, Oslos Kommunes energigjenvinningssentral på Klemetsrud, og Yaras amoniakkproduksjon i Porsgrunn. CO2 som fanges skal fraktes på skip til Vestlandet. Fra et lager på land i nærheten av Kollsnes skal CO2 sendes i rør til et undergrunns CO2-lager i Smeaheiaformasjonen. Planlagt idriftsettelse er 2022.

Markedsmaraton

Karbon fangst og lagring er et teknologisk og markedsmessig maraton. Vi har løpt nesten fire mil, og vi kan velge om vi skal fortsette eller ikke. Formen er på topp, deltagerne har mer å gi.

Det er ikke slik at én energibærer, eller én ny teknologi, vil løse alle utfordringene eller at én energikilde er kilden til alt ondt. Det er heller ikke slik at all fornybar energi er bærekraftig, mens energi basert på fossile kilder ikke kan bli det. CCS kan gi oss ren fossil energi, og CCS er også eneste løsningen som kan kutte CO2-utslipp i f.eks. stål- og sementproduksjon.

Verden trenger ren energi, rene produkter produsert i fabrikker som ikke forurenser og ren transport. Alt dette er mulig og vi er på rett vei.

Det passer godt da at et av Norges nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) nettopp er Norwegian CCS Research Centre (NCCS). NCCS vil bidra til aktørene i det norske fullskala CCS-prosjektet lykkes. Dette skal skje gjennom å bygge en innovasjonsbase utviklet i samspill mellom verdensledende forskere, teknologileverandører og brukere.

NCCS vil dra stor nytte av laboratoriene i ECCSEL ERIC i sin forskningsaktivitet.  Laboratoriene blir grunnmuren i det grønne skiftet.

Norge kan tjene på det grønne skiftet
Vi har det beste grunnlaget for at Norge skal kunne ta en sterk rolle internasjonalt i det grønne skiftet. Vi har et forsprang som vi bør benytte, både innen energiproduksjon og marine operasjoner. Vi har en høykompetent arbeidstokk som er klar for å skape nye eventyr offshore, og på land. Vi har samtidig solide miljøer som kan realisere mulighetene som ligger i digitalisering, automatisering, kunstig intelligens, og det vell av forretningsmodeller som kan bygge på utviklingen i disse områdene innenfor energisektoren.

De ressursene vi bør benytte for å gjennomføre de nødvendige utviklingsgrepene handler i stor grad om all den kunnskapen vi har samlet allerede, gjennom flere bølger av energieventyr, både vannkraft og petroleum, samt all den kompetansen vi har i prosessindustrien som har fulgt med disse.

Om Norge satser nå, kan vi levere nullutslippsprodukter, -tjenester, kunnskap, og teknologi til verden. Og naturgassen er en del av løsningen. Fordi vi både kan fange og lagre CO2 fra den. CCS – karbon fangst og lagring.

Utvikling av CCS-teknologi som er markedsklar kan utløse nye muligheter og markeder og derigjennom gi Norge grønn konkurransekraft. Det er fortsatt noen kilometer igjen av CCS-maratonløpet, men vi har den beste forutsetningen av alle land i verden for å lykkes.


Kronikk av: Sverre Quale – direktør ECCSEL, Johan Hustad – direktør NTNU Energi, Mona Mølnvik – forskningssjef NCCS

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Commentsd

commentsd

You may also like these posts
Forskning for sunnere snacksMiljøvennlig snø til OL i Kina