Det er så langt kommet 5-6 egg i NTNU-fuglekassa, men hva er det egentlig som skal til for å sikre at eggene blir til levedyktige fugleunger?

Våren er starten på en hektisk tid for fuglene. De skal finne hekkeområde, lete etter partner, bygge rede, ruge på egg og mate unger. Alt innenfor en forholdsvis kort periode på våren og sommeren. Det gjelder å starte i riktig tid og på riktig plass dersom ungene skal overleve.

På NTNU har vi fulgt med på en blåmeis som midt i april startet med å undersøke hekkemuligheten i fuglekassen utenfor Realfagbygget.
Følg med på hva som skjer i kassen via webkamera.

Redebygging og egglegging
Begeistringen var stor da blåmeisen fant en partner, og hunnen satte i gang med reirbyggingen. Det er nemlig slik at hannen finner seg et egnet hulrom for hekking, men det er hunnen som bygger selve reiret. I løpet av 1-2 uker har hun samlet hun inn mose, fjær og ull som hun vever sammen slik at reirskålen er godt isolert mot omgivelsene. Akkurat nå er fuglene i gang med eggleggingen.

Blåmeisen i NTNU-kassa er midt i eggleggingen. Blåmeisene Legger 8-12 hvite egg med røde prikker, gjerne to kull hvert år.  Hvor mange egg som legges i NTNU-fuglekassa gjenstår å se. Foto: Per Harald Olsen / NTNU.

 

Fem-seks egg er foreløpig lagt, men under eggleggingen dekkes eggene over av reirmateriale på dagtid. Hunnen overnatter i kassen nå, og tidlig hver morgen legger hun ett egg. Som regel legges 8-12 egg totalt.

Etter at alle eggene er lagt ruges de i 12-16 døgn. Det betyr at blåmeisen må starte hekkingen opptil 28 dager før mat- og værforholdene er gode nok for ungene deres.

De mange farene
Overlevelsen blant ungene til spurvefuglene er som regel lav, for det er mange grunner til at det kan gå galt. Varierende værforhold og mattilgang, samt konkurrenter, parasitter og predatorer, er alle faktorer som fuglene må forholde seg til.

Inntrenger
Gjennom april og starten av mai har en stor trehumle stadig besøkt fuglekassen på NTNU.
Blåmeisparet har tydelig vist at de ikke liker slike besøk. Disse humlene utnytter nemlig gjerne reirmaterialet i fuglereder som et isolerende lag rundt bolet sitt og kan slik jage foreldrene vekk fra redet.
Humler kan kanskje være vanskelig å sikre seg mot, men for flere av de andre utfordringene har fuglene utviklet tilpasninger.

Forskning
Innen Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD) ved NTNU pågår det intensiv forskning på gråspurv for å avdekke hvilke mekanismer som utnyttes for å sikre en suksessfull hekking. Gråspurvene legger opptil tre kull hver hekkesesong med stor variasjon i eggstørrelse både mellom kull og innen kull.

Varme gir små egg, kulde gir store
Tidligere har vi funnet ut at hunnene legger mindre egg ettersom temperaturen øker og at overlevelsen til ungene henger sammen med forholdet mellom temperaturen og eggstørrelsen de klekker fra. Foreldrene virker å sikre overlevelsen til ungene gjennom å legge store egg når det er kaldt og små egg når der er varmt.

Andre variabler
I tiden framover ønsker vi å gå dypere inn i disse mekanismene gjennom en rekke pågående prosjekter. Blant annet måler vi variasjonen i temperatur og luftfuktighet mellom ulike reir og variasjonen i tilgangen på insekter til ungene gjennom sesongen. Vi undersøker variasjonen i hemoglobin og telomerlengde (endene på DNA-et som gradvis mistes gjennom livet) mellom individer med ulik oppvekst og vi undersøker hvilken eggstørrelse foreldrene bør legge for å sikre flest overlevende avkom.

Kanskje er det slik at foreldrene legger litt mindre egg enn det som gir høyest overlevelse hos ungene fordi de da kan legge flere egg?

Vi gleder oss til å finne ut langt mer om disse prosessene i løpet av den nærmeste framtiden.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Commentsd

commentsd

You may also like these posts
Sporene etter oppvekstforholdene kan vare livet utNTNU-fuglekassa: Følg vårens vakreste eventyr på nært hold.