Jeg har vært med på å lage film om forskningsprosjektet NextGen IMR. Det har vært både lærerikt og morsomt.

Les om NextGen IMR her

Å lage film om et forskningsprosjekt tvinger en til å forenkle, tydeliggjøre og rydde. I prosessen har vi løst følgende:

  • Hvordan fortelle om framtidsdrømmer og forskningsmål?
  • Hvordan formidle noe som kan komme til å skje, forutsatt at vår forskning finner løsninger på komplekse problemstillinger i en verden langt borte?
  • Hvordan begeistre både naboen, ungdomsskoleeleven og professoren;

– og det i løpet av 20 setninger, eller to minutter?

Vi ønsker å fortelle om hva ny teknologi kan gjøre for oss. Hvilke muligheter som ligger under havet. Når saudiarabiske sjeiker sier de kan bemanne Mars i 2117, så kan vi bidra til å lage framtidsbilder om hva som kan skje i havrommet. Det er stort, uutforsket og fullt av muligheter. Vi vil derfor vise noe som ikke har skjedd. Motivasjonen er ønske om å bidra til ny teknologi. Motivasjonen er også å formidle og fortelle hvordan ny teknologi kan forenkle operasjoner offshore og redusere kostnader.

Automatisering er tema på Ocean Week 2017 3.-5.mai

Vi er nå på oppløpssida i prosjektet NextGen IMR. Det handler om inspeksjon, vedlikehold og reparasjon av installasjoner på havbunnen, eller under havoverflata. Vi har jobbet godt og lenge og dette vil vi gjerne få fortalt gjennom en brosjyre, blogger og en film. Ulike kommunikasjonstiltak, som sammen forsterker hverandre. Dette skaper gjenkjennelse og interesse.

Når Forskningsrådet bevilger penger til et stort prosjekt, er det viktig at de ser hva vi bruker pengene på. Rådet er opptatt av formidling og har derfor bevilget penger til det arbeidet. Derfor kunne jeg engasjere en kommunikasjonsrådgiver. Hun ble satt inn i arbeidet gjennom prosjektets tre doktorgrads-stipendiater. På denne måten får også studentene utviklet egne kommunikasjonsferdigheter.

Møtene mellom doktorgradsstudentene og kommunikasjonsrådgiveren resulterte i de første stabbesteinene til filmens fortellerlinje.

  • Det handler om samarbeid mellom menneske og maskin og det å kunne gripe inn når det trengs.
  • Det er sikrere, smartere og billigere, men vi må bevise at det virker for å få næringslivet til å tørre å satse.
  • Fjernstyring av ubemannede farkoster krever gode systemer.
  • Kan vi skape assosiasjoner til framtidig trafikk i havrommet ved hjelp av luftrommet?

Da filmfolkene kom inn i bildet, startet de sitt arbeid ved hjelp av et tosiders ekstrakt av prosjektet. Sammen utviklet vi så historien: From outer space to ocean space. Det filmtekniske knyttet til animasjon og bildelegging, skal ikke jeg begi meg inn på. Det har
fagfolkene løst på en utmerket måte, men det å skulle jobbe såpass tett på manus, sammen med mennesker som tvinger en til å velge vekk, har vært vel verdt tidsbruken.

Det er ikke lenge siden filmen ble ferdig, men den har allerede skapt mye begeistring ikke minst hos partnerne våre i næringslivet. Med sine to minutter og sju sekunder, er den et effektivt verktøy i møter eller foredrag.

Fest sikkerhetsbeltet og bli med en tur – from outer space to ocean space.

Denne bloggposten er skrevet av professor Ingrid Schjølberg,
direktør for NTNU Havrom

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Commentsd

commentsd

You may also like these posts
Hvor er ubåten?HydroContest-vil du være med å designe fremtidens skip?