Falske materialer er et globalt fenomen med stor utbredelse. En nylig avlagt masteroppgave ved NTNU viser at falske materialer også forekommer i norsk bygge- og anleggsnæring. Få er imidlertid villige til å ta tak i problemet.

Forfalskninger assosieres med piratkopier, men dette omfatter kun en begrenset del av fenomenet. Vi har kategorisert alle produkter som ansees som uredelige (falsk dokumentasjon, kan ha kvalitetsavvik), utilstrekkelige (har kvalitetsavvik, kan ha falsk dokumentasjon) eller forfalskede (ulovlig bruk av åndsverk) under paraplybegrepet falske materialer – og kartlagt utbredelsen.

Funnene i masteroppgaven «Økonomisk kriminalitet i byggebransjen: Falske materialer i norsk bygg- og anleggsbransje» dokumenterer funn fra et litteraturstudie og dybdeintervjuer av elleve aktører med tilknytning til næringen. De intervjuede representerte entreprenører, myndigheter og bransje-, forskning- og kontrollorgan.

Sårbar næring
Mange faktorer gjør byggenæringen sårbar for falske materialer. Byggeprosjekter innebærer komplekse, ikke-standardiserte aktiviteter med stor konkurranse, omfattende regelverk samt et konstant press på tid- og kostnader. Den store utfordringen ligger i å avdekke produkter med ytelser eller dokumentasjon som bryter med regelverk, standard, åndsverk eller kontrakt. Studien avdekket flere tilfeller som kan kategoriseres som enten uredelige, utilstrekkelige eller forfalskede. Det finnes ikke belegg for å påstå at disse tilfellene er representative for næringen som helhet, men de indikerer at fenomenet eksisterer.

Analysen viser at man er flink til å innhente og motta dokumentasjon knyttet til byggematerialer, men ikke til å verifisere dokumentasjonens ekthet.

Vi definerer uredelige, utilstrekkelige og forfalskede byggeprodukter som falske materialer. Illustrasjonsfoto: Tore Kvande

Alle holder munn
I et tenkt scenario hvor en prosjektleder oppdager at de har benyttet forfalskede komponenter i en betongvegg har hun imidlertid i dagens situasjon få incentiver for å varsle. Dersom komponentene har riktig ytelse, og forfalskningen kun beror på uriktig fremstilling av dokumentasjon eller uredelig bruk av patenter, vil varsling i ytterste konsekvens medføre omsetningstopp for leverandøren. Prosjektlederen vil på sin side oppleve ekstra bruk av både tid og penger for å rette feilen. Om prosjektleder velger å ikke varsle, vil dette i de fleste tilfeller ikke medføre konsekvenser for noen av partene. Prosjektlederen som utelukkende blir målt på prosjektets prestasjon, blir dermed stilt ovenfor et svært vanskelig valg.

Å kjøpe, selge eller benytte seg av falske materialer gir konkurransefordeler. For enkelte aktører er oppsiden stor og sjansene for å bli oppdaget er liten. Nedsidene som nevnes, er tap av omdømme, erstatningskrav og omsetningstopp. Falske materialer som infiltrerer et byggeprosjekts forsyningskjede kan medføre omarbeid, reklamasjoner og andre konkrete utslag på tidsbruk, kostnad og kvalitet. Dermed er risikoen i stor grad overført til tiltakshaver. Uavdekkede kvalitetsavvik har betydning for prosjekteier, som kan oppleve å få et produkt som presterer dårligere over tid.

Oppsummert fant vi at falske materialer forekommer. Det er ikke så mange som vil snakke om det, og det kan skyldes at de ikke er tjent med oppmerksomhet rundt problemet.

Næringens samfunnsansvar
Bygg- og anleggsnæringen har som en viktig samfunnsbygger, et ansvar for å hindre uredelige og uærlige aktører tilgang. Næringen vil dermed være tjent med et bedre klima for varsling av forhold som strider med etiske og juridiske føringer.

Denne bloggposten er skrevet av Atle Engebø, Jardar Lohne og Ola Lædre
-institutt for bygg- og miljøteknikk

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone