Kommer du traskende opp høyskoleparken, svinger høyre om hovedbygget og legger i vei mot Elektrobygget, kommer du på kollisjonskurs med det vakre elektriske lokomotiv Ohma Electra. Det elskede blå lokomotivet er linjeforeningen Sanctus Omega Broderskab sin “maskot og ansikt utad”, og blir omtalt som “Ohma” av de som elsker henne mest. Selv med 108 år bak seg er Ohma rangert som det beste lokale kollektivtilbudet på Gløshaugen av Google Maps, med en stødig rangering på 4,0 stjerner. For å forstå hvordan hun blir så prissatt, må vi skru tiden bakover og rette oss sør-vestover fra Gløshaugen og Trondheim. Vi skal til Orkanger og til Thamshavnsbanen.

Foto: Locomotivcommiteen

Foto: Locomotivcommiteen

I juni 1908 ble Thamshavnsbanen åpnet av selveste Kong Haakon VII. Den gikk fra Thamshavn i nord, gjennom Orkanger og til Løkken Verk i sør. Denne 25 km lange turen ble konstruert av dalens lokale helt, arkitekt og industrigünder Christian Thams. Denne datidens Elon Musk var en visjonær for fremtiden og en utagerende forretningsmann. Han så på de en gang så stolte damplokomotivene med undrende blikk, og så deres virkelighet: gammeldagse, ineffektive, støyende og skitne var ikke kvaliteter Thams så etter. Istedenfor satset superstjernen på fremtidens energi, elektrisitet. Han bestilte ikke mindre enn tre lokomotiv fra British Westinghouse i England, og vakre Ohma var et av lokomotivene som suste avgårde fra juni 1908.

Ohma og hennes søstre, Lok 1 og 2, arbeidet med å trekke svovelkis fra gruvene på Løkken Verk, samt passasjerer som skulle opp og ned dalen. Ohma har fire motorer, hver på 40 hestekrefter, som gjør at hun kan trekke togsett på opptil 50 tonn! Med en bakkehelling på 4,4%, som gjør banen til Norges nest bratteste, er ikke dette barnemat for andre enn Ohma. Som drivstoff hadde hun koblet på ikke mindre enn 6600V fra strømnettet, så denne 20 tonn dama er ingen lettvekter.

Oppveksten til Ohma ble etterhvert vanskelig. Under den annen verdenskrig og erobringen av Norge kom nazistene raskt til Løkken. Svovelkisen fra gruvene var nemlig høyst ettertraktet til ammunisjonsproduksjonen, der Ohma og hennes søstre ble strategisk viktige. Dermed ble det opp til noen fryktløse lokale helter, samt flere agenter fra Kompani Linge, å sette transporten ut av spill. Det utspilte seg oppi denne dalen et sabotasjedrama av en annen verden, og Ohma sto midt oppi det. Med frykt for å kunne sprenges i biter kjørte Ohma pliktoppfyllende sin rute, men det led hun hardt for. Både Ohma og hennes søstre ble flere ganger gjennom okkupasjonstiden sabotert av norske motstandsmenns eksplosiver. De ble alle ødelagt så kraftig at restene fra Lok 1, måtte hun for alltid hvile i fred, ble brukt til å gjenoppbygge Lok 2 og Ohma. Ut fra asken steg hun, sterkere og mer robust enn før. En røffere “origin-story” skal man måtte lete lenge etter.

Lokomotivet kjøres ved hjelp av 4 elektriske motorer og har bremsesystem som går på trykkluft. Foto: Locomotivcommiteen

Lokomotivet kjøres ved hjelp av 4 elektriske motorer og har bremsesystem som går på trykkluft. Foto: Locomotivcommiteen

I dag driftes Ohma av Locomotivcommiteen til Sct. Omega Broderskab. Det stilles høye kompetansekrav for å bli med i denne komiteen, som består av åtte forskjellige mennesker med et brennende fellesskap; kjærlighet for Ohma. Locomotivcommiteen vedlikeholder og utfører reparasjoner på Ohma slik at hun holder seg i toppform. Medlemmene må bestå både praktisk og teoretisk prøve før de kan bli stolt innehaver av lokomotivlappen, noe som gir dem mulighet til å føre lokomotivet på egenhånd. De kjører Ohma titt og ofte, samt ved spesielle anledninger som blant annet Phaestum Immatricularis og Ohma sin bursdag. Dette er forøvrig den 15. September kl 15.15, som markerer da Ohma kom til Gløshaugen i 1972. På denne dag feires Ohma av hele linjeforeningens broderskap, med sang, musikk, latter og fest. For hvert år som går setter Ohma ny verdensrekord, hun er tross alt verdens eldste, fungerende vekselstrømslokomotiv.

 

Ohma har mange gode år igjen på Gløshaugen. Hvert år kommer det nye studenter til haugen som kan lede videre vei for Ohma og hennes arv. Fire av disse nye studentene får æren ved å ta en større rolle om ansvaret for Ohma. I fremtiden håpes det at skinnegangen kan forlenges, slik at Ohma kan kjøre rundt på hele Gløshaugen og bringe glede til enda flere studenter og ansatte.

 

Dette blogginnlegget ble skrevet av student Marius Borge Heir, ved NTNU

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Commentsd

commentsd