Skal Norge på nytt bli en stormakt innen skipsfart, må det tenkes nytt. Målet er mer miljøvennlige båter, sikrere båter og båter som er billigere i drift. Vi har fagmiljøene, utstyret og fjorden for å få dette til.

30.september ble grunnsteinen lagt og sjøfartsdirektør Olav Akselsen kunne erklære Trondheim og Trondheimsfjorden som det første testområdet for autonome skip. Med både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet i ryggen kan fagmiljøene på NTNU, Marintek, Kongsberg Seatex og Marine Robotics skrive et nytt kapittel i norsk skipsfarshistorie. Dette er et eksempel på at bredt samarbeid gir resultater.

Førerløse skip
Et autonomt skip er et skip som kan styre seg selv og ta egne beslutninger. Graden av autonomi øker også i det maritime, ved at enkle beslutninger tas automatisk i programvaren, basert på økende antall avanserte algoritmer og nye sensortyper.
Selvlærende systemer, adaptive systemer, kunstig intelligens, vil bli en del av neste generasjon beslutningsstøttesystemer. Sagt på en litt enklere måte: Ny teknologi i båten, under vann og på land, utvikles og sammenstilles. Det samme gjør de praktiske forutsetninger for å kunne teste og etter hvert ta i bruk slike skip.

Testing av førerløst båt i Trondheimsfjorden. Munkholmen i bakgrunnen.

Testing av førerløst skip i Trondheimsfjorden. Munkholmen i bakgrunnen. Foto: Idun Haugan/NTNU

Billig i drift
Fordelen er at autonome skip kan bygges uten boligkvarter. Det vil ikke være nødvendig å ta med for eksempel vanntanker til mannskap. Det betyr at det kan bygges annerledes, og driftskostnadene blir lavere. Dette er skip som også kan kjøre langt saktere enn tradisjonelle båter, fordi en ikke er styrt av mannskap som mønstrer av og på.

I utgangspunktet høres det kanskje ikke spesielt forlokkende ut at fjorden skal være full av førerløse båter. Så la meg bare slå fast det med en gang; – det skal den ikke!
Autonome skip kan kjøre i egne traséer slik som fly gjør. Å sørge for at sikkerheten er godt ivaretatt, er selvfølgelig en helt vesentlig del av dette nybrottsarbeidet.

autonomus
Foto: Idun Haugan/NTNU

Ferger vil mest sannsynlig alltid være bemannet, da det er passasjerer om bord. Men framtidas ferger vil kunne ha ulike autonome funksjoner, – slik som for eksempel å legge til kai. Da vil man forhindre både menneskelige feil og ulykker. For å komme dit, vil det nok være behov for ny infrastruktur – muligens ombygging av både ferger og kai.

Færre ulykker

De fleste ulykker med skip involvert skyldes menneskelig svikt. Målet er å redusere slike ulykker. Deler av sjømannskapet vil ha sin arbeidsplass på land. Her skal styring, overvåking og kontroll foregå.

Selvstyrte skip vil kreve nytt regelverk. Det vil helt sikkert ta tid før vi får noe slikt på plass. Sjøfarten er internasjonal og utfordringene mange. Men det å være ledende på kunnskap, teknologiutvikling og testing, gir oss mange muligheter. Norge kan være med på å sette standarden for sikkerhet, systemintegrasjon og sammenstilling av en slik selvstyrt båt. Hvilke komponenter skal inngå? Hvordan sikre kollisjonshåndtering? Hva må nye regelverk ta hensyn til? Hvilken teknologi har vi og hvilken må vi utvikle? Hva blir oppgavene til morgendagens sjøfolk? Hvilke skip er egnet? Hvilken last er egnet? Og hvilke strekninger er egnet?

Nå har vi en erklæring og en samarbeidsavtale. Det betyr at nå er det bare å brette opp ermene. Vi må lage et ordentlig prosjekt. Vi må definere et senter. Vi må gjøre jobben som skal til, før de første førerløse skipene kan kaste loss i Trondheimsfjorden. Skip o hoi!

autonumus4
Dette blogginnlegget er skrevet av professor Ingrid Schjølberg, som er direktør for NTNU havromsvitenskap og teknologi

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInEmail this to someone

Commentsd

commentsd

You may also like these posts
Marine Day StarmusHvor er ubåten?